Gå til hovedinnhold

Speaker Park

Speaker Park er et prosjekt vi ikke hadde på radaren da vi skrev søknaden om Auditolocomotiv-prosjektet, men her er det en del slektskap, dvs et og annet å plukke opp og lære av. Det trengs antagelig, ettersom Auditolocomotiv-prosjektet ikke fikk støtte.

Speaker Park ble første gang satt opp under Borealis, og deretter ved Oseana. Bildene nedenfor er fra sistnevnte utstilling / fremføring. Prosjektet består av en park av spesialkonstruerte høyttalere, laget av Jon Pigott og Roar Sletteland, med lydverk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario. Prosjektet er tilrettelagt og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap.


Prosjektet beskrives blant annet slik:

Når vi tenker på en park så er det landskapet, lydene som kommer fra ulike retninger, og de mange ulike utsiktspunktene, som gjør den unik. Med prosjektets uvanlige utfordring – å kombinere åpenheten, romfølelsen og friheten i uterommet med den soniske og sensoriske detaljrikdommen man finner i en sofistikert filmatisk opplevelse – er Speaker Park en ny konsertinstallasjon som får oss til å revurdere forholdet vårt til musikkteknologi.

Ved å samle høytalermakere, kunstnere, komponister og musikere, ønsker prosjektet å styre unna det kommersielle hi-fi-markedet, og utfordre kriteriene som ligger til grunn for vurderinger av tradisjonelle lydanlegg og lytteopplevelser. Speaker Park er et “open source” lyttemiljø, og et audiovisuelt kunstverk som konkurrerer med, og utfordrer etablerte oppfatninger av hva som kan være et fett surround lydsystem.


Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Auditolocomotiv

Det virtuelle og det fysiske: digitale, auditive automatoner, fiestaen, utformet i møte med tradisjonell pappsløyd blir til auditive og romlige installasjoner i bevegelse. Prosjektet var (i søknaden som fikk avslag  fra Kulturrådet) tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det fysisk, programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion . Derfor Auditolocomotiv . Se hvordan én "tapning" av prosjektet endte opp i praksis. SKULPTURELT Mekaniske artefakter med definerte, bevegelige funksjoner ( Automatoner ) er en fin måte å bygge bro mellom kunst, skulptur, teater, mekanikk, matematikk og koding. Måten å jobbe på er leken og utprøvende og gir på den måten positive  og innovative møter med teknologi. Hvis vi vil at elever skal forstå betydningen av de teknologiene som omgir oss i hverdagen er digitale automatoner en ideell måte å introdusere de grunnleggende konseptene og sammenhengene mellom det digitale og det fysiske. Vi bygger i pappmac

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms by Godfried Toussaint. The Euclidean algorithm (which comes down to us from Euclid’s Elements) computes the greatest common divisor of two given integers. It is shown here that the structure of the Euclidean algorithm may be used to generate, very efficiently, a large family of rhythms used as timelines (ostinatos), in sub-Saharan African music in particular, and world music in general. These rhythms, here dubbed Euclidean rhythms, have the property that their onset patterns are distributed as evenly as possible. Euclidean rhythms also find application in nuclear physics accelerators and in computer science, and are closely related to several families of words and sequences of interest in the study of the combinatorics of words, such as Euclidean strings, to which the Euclidean rhythms are compared. (a) The Euclidean rhythm E(3, 8) is the Cuban tresillo, (b) The Euclidean rhythm E(5, 8) is the Cuban cinquillo. En