Gå til hovedinnhold

Lyden av Danmark


Lyden af Danmark er et prosjekt som ved hjelp av mobiltelefoner skal la danskene ta opp lyder når de ferdes utendørs. Siden lyder er flyktige, har ikke lyd spilt noen stor rolle i de faglige debattene om hva som definerer og preger den antropocene (menneskeskapte) tidsalder.

– Vi vet helt grunnleggende ikke hvilke lyder som omgir oss. Vi vet ikke hvordan natur- og menneskeskapte lyder er fordelt i Danmark, og vi har ingen forståelse av hvordan lydene påvirker oss. Det har vi behov for at Danmarks befolkning hjelper oss med å avsløre. Det er enkelt å delta – det krever bare en mobiltelefon og 30 sekunder av tiden din. Det er morsomt, og i tillegg har det stor betydning når vi skal ta stilling til hva slags lydmiljø vi ønsker oss i fremtiden, sier leder av forskningsprosjektet, Professor Carsten Rahbek fra Center for Makroøkologi ved Københavns Universitet.

Danmark vil med dette bli verdens første land med et nasjonalt lydkart. Målet med prosjektet er å innhente data til et bredt spekter av forskningsområder innen både natur, helse og miljøøkonomi. I tillegg til forskning er den kommende lyddatabasen også interessant for den danske lydbransjen, for eksempel høreapparatindustrien.

– Vi satser på å få 30 sekunders opptak fra opptil 100.000 dansker. I starten er den kunstige intelligensen stokk dum, og derfor ber vi samtidig innbyggerne om å hjelpe til med å beskrive hva det faktisk er man kan høre på lydopptakene deres, sier Carsten Rahbek.



Lydene som danskene tar opp, samles i en database hvor programvare sorterer alle lyddata. Programvaren vil analysere lydene og med tiden lære seg å skille mellom natur- og menneskeskapte lyder.

– Nettverket er implementert i Python med bruk av TensorFlow-frameworket fra Google. Det er basert på en jobb som er foretatt av en gruppe fra Google. De har tatt en VGG-modell, som egentlig er konstruert for bildegjenkjenning, og tilpasset den til å se på spektrogrammer av lyder i stedet for, og på den måten få den til å klassifisere lyder, forteller spesialkonsulent Martin Ordell Sørensen hos DTU Compute, som står for dataanalysen av de mange lydopptakene.

– Akkurat nå fokuserer vi på de opptakene som mennesker kan høre og oppfatte. Men vi får en enorm infrastrukturdatabase som er unik i hele verden. Alle andre lyddatabaser er laget ett sted på ett tidspunkt, mens vi her får en geografisk og tidsmessig variasjon som ikke eksisterer i dag. På sikt håper vi at for eksempel høreapparatprodusenter kan utnytte lyddatabasen til å filtrere bort de unødvendige lydene, og fokusere på de lydene som er viktige for høreapparatbrukere, sier Carsten Rahbek.



Kilde: TU.no

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Auditolocomotiv

Prosjektet var (i søknaden som fikk avslag fra Kulturrådet) tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det fysisk, programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion. Derfor Auditolocomotiv.

Se hvordan én "tapning" av prosjektet endte opp i praksis.

SKULPTURELT
Mekaniske artefakter med definerte, bevegelige funksjoner (Automatoner) er en fin måte å bygge bro mellom kunst, skulptur, teater, mekanikk, matematikk og koding. Måten å jobbe på er leken og utprøvende og gir på den måten positive  og innovative møter med teknologi. Hvis vi vil at elever skal forstå betydningen av de teknologiene som omgir oss i hverdagen er digitale automatoner en ideell måte å introdusere de grunnleggende konseptene og sammenhengene mellom det digitale og det fysiske.

Vi bygger i pappmache, om ikke resultatene blir helt som dette. Her er hensikten at deltakerne former sine digitale inspirasjonskilder i en fysisk, tredimensjonal form:



Arbeid med papir hadde større plass tidlige…

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms by Godfried Toussaint.



The Euclidean algorithm (which comes down to us from Euclid’s Elements) computes the greatest common divisor of two given integers. It is shown here that the structure of the Euclidean algorithm may be used to generate, very efficiently, a large family of rhythms used as timelines (ostinatos), in sub-Saharan African music in particular, and world music in general. These rhythms, here dubbed Euclidean rhythms, have the property that their onset patterns are distributed as evenly as possible. Euclidean rhythms also find application in nuclear physics accelerators and in computer science, and are closely related to several families of words and sequences of interest in the study of the combinatorics of words, such as Euclidean strings, to which the Euclidean rhythms are compared.


En liten test:

Papirfigurer – pappsløyd

Papir er et rimelig, svært fleksibelt og ikke minst allsidig materiale med et relativt lite negativt avtrykk på miljøet. Å lære seg å bruke dette på en konstruktiv måte har dermed i seg selv verdi.

Papir kan bruks til å lage avanserte skulpturer. Til høyre Modell für "Konstruktiver Torso", av Naum Gabo fra 1917/18", hvor en organiske form er skapt ved hjelp av rene flater.

Videre lar vi oss inspirere av den tradisjonen som fremdeles er levende i sørlige deler av Europa, f eks i form av den spanske fiestaen med store pappirfigurer som en sentral del av opptog og fest. Ikke minst fordi denne tradisjonen tar opp i seg samtidens kultur og kritikk av den politiske og økonomiske eliten.

Samtidig er tradisjonen med å bygge i papp og papir nært knyttet til den norske skolen. ikke minst tidligere, da materialkostnader var av stor betydning. I dag kan papp og papir være en fin måte å tenke og handle i forhold til resirkulering og gjenbruk.

Nedenfor en rekke bilder av studentarbei…