Gå til hovedinnhold

Hvordan forske på ungdomskultur

Foto: www.maxpixel.net
Prosjektet Auditolocomotiv vil undersøke ungdoms digitale kultur gjennom å involvere elever i et kunstprosjekt der de bringer inn elementer fra sine egne livsverdener.

Livsverden (tysk Lebenswelt) er et begrep som betegner den konkrete verden som hver av oss lever i. Begrepet ble klarest utviklet i fenomenologien, først av Edmund Husserl, som så livsverden som den individuelle bevissthetens levende horisont.

Ungdomskultur og skole kan ses som motsetninger. Gert Biesta (2013) er en utdanningsforsker som ser undervisning som noe som kommer radikalt fra utsiden. Den tyske skoleforskeren Thomas Ziehe (2001) er inne på noe av det samme når han understreker betydningen av at skolen tilfører noe annet enn det som allerede ligger innenfor elevens erfaringsverden.

Thomas Ziehe legger vekt på at barn og unge i mindre grad enn tidligere forholder seg til felles normer og referanser.

– Tidligere ble finkulturen sett på som spesiell. Et tak over samfunnet, som alle var forventet å strebe etter. I dag er populærkulturen fullt ut akseptert i alle samfunnslag, og finkulturen ses som noe for de spesielle. Hvis man ikke er interessert i finkulturen, forventes det ikke, at man er opptatt av den. Det er noe, man kan velge selv, sier Thomas Ziehe til det danske tidsskriftet Socialpaedagogen.

I prosjektet Auditolocomotiv får dette konskvenser: vi ønsker å utforske barn og unges digitale kultur gjennom en serie intervensjoner. Gjennom hver intervensjon skal elever på ulike klassetrinn delta i utviklingen av et kunstprosjekt. Det barn og unge selv bringer inn er det sentrale og det legges til rette for at deres eksisterende digitale praksis og personlige livsverdener kan komme til syne gjennom ideutvikling og verk som skal lages. 

De personlige livsverdenene er forstått slik som Thomas Ziehe beskriver; flytende enheter hvor symboler ikke er selvoppfunnede, men livsnære. De er et selektivt utsnitt av virkeligheten og stykket sammen gjennom egne preferanser og vaner. 

Vi vil samle informasjon og data gjennom selve den kunstneriske prosessen, fremfor tradisjonell observasjon, monitorering og undersøkelser. Vår tilnærming er preget av en forståelse for kunst som utforsker verden og utvider kulturens horisont og et syn på barn og unges estetiske praksiser som noe som vanskelig kan utforskes og forstås med det tradisjonelle “objektive” forskerblikket.
  • Biesta, G. (2013) Å snakke «pedagogikk» til «education»: – Internasjonalisering og problemet med konseptuell hegemoni i studiet av pedagogikk. Norsk pedagogisk tidsskrift 97(3).
  • Ziehe, T. (2001). De personlige livsverdeners dominans. Ændret ungdomsmentalitet og skolens anstrengelser. Uddannelse, 10.

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Auditolocomotiv

Det virtuelle og det fysiske: digitale, auditive automatoner, fiestaen, utformet i møte med tradisjonell pappsløyd blir til auditive og romlige installasjoner i bevegelse. Prosjektet var (i søknaden som fikk avslag  fra Kulturrådet) tenkt som møter mellom mellom det lydlige – audio – og det fysisk, programmerte – automaton – stedet i bevegelse – locomotion . Derfor Auditolocomotiv . Se hvordan én "tapning" av prosjektet endte opp i praksis. SKULPTURELT Mekaniske artefakter med definerte, bevegelige funksjoner ( Automatoner ) er en fin måte å bygge bro mellom kunst, skulptur, teater, mekanikk, matematikk og koding. Måten å jobbe på er leken og utprøvende og gir på den måten positive  og innovative møter med teknologi. Hvis vi vil at elever skal forstå betydningen av de teknologiene som omgir oss i hverdagen er digitale automatoner en ideell måte å introdusere de grunnleggende konseptene og sammenhengene mellom det digitale og det fysiske. Vi bygger i pappmac

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms

The Euclidean Algorithm Generates Traditional Musical Rhythms by Godfried Toussaint. The Euclidean algorithm (which comes down to us from Euclid’s Elements) computes the greatest common divisor of two given integers. It is shown here that the structure of the Euclidean algorithm may be used to generate, very efficiently, a large family of rhythms used as timelines (ostinatos), in sub-Saharan African music in particular, and world music in general. These rhythms, here dubbed Euclidean rhythms, have the property that their onset patterns are distributed as evenly as possible. Euclidean rhythms also find application in nuclear physics accelerators and in computer science, and are closely related to several families of words and sequences of interest in the study of the combinatorics of words, such as Euclidean strings, to which the Euclidean rhythms are compared. (a) The Euclidean rhythm E(3, 8) is the Cuban tresillo, (b) The Euclidean rhythm E(5, 8) is the Cuban cinquillo. En

Speaker Park

Speaker Park er et prosjekt vi ikke hadde på radaren da vi skrev søknaden om  Auditolocomotiv-prosjektet , men her er det en del slektskap, dvs et og annet å plukke opp og lære av. Det trengs antagelig, ettersom Auditolocomotiv-prosjektet ikke fikk støtte . Speaker Park ble første gang satt opp  under Borealis , og deretter ved Oseana . Bildene nedenfor er fra sistnevnte utstilling / fremføring. Prosjektet består av en park av spesialkonstruerte høyttalere, laget av Jon Pigott og Roar Sletteland, med lydverk av Mari Kvien Brunvoll og Antti Sakari Saario. Prosjektet er tilrettelagt og regissert av Leo Preston og M. Veronica L. Robles Thorseth fra Wrap.